We are apologize for the inconvenience but you need to download
more modern browser in order to be able to browse our page

Download Safari
Download Safari
Download Chrome
Download Chrome
Download Firefox
Download Firefox
Download IE 10+
Download IE 10+

1940-tallet

Larkolluka på 40-tallet

1940 – Larkolluka i 1940 var den siste før andre verdenskrig. Den inneholdt mye av det samme som Larkollukene på 30-tallet. Men en ny aktivitet så dagens lys, fiskekonkurransen gjorde sitt inntog i 1940. «En telefonrassia gjennom Larkollen gir resultat at krig og annen bedrøvelighet ikke har drept det glade sommerliv ved det idylliske badested». (Fra Moss Avis, 02.07.1940). Sommeren 1940 ringer Moss Avis til hotelldirektørene ved Støtvig og Røds for å få en status på hvordan sommersesongen har gått. Krigen inntraff Norge i 1940, men det ble likevel arrangert Larkolluke. Både hotelleier Veum ved Støtvig og Granli ved Røds forteller at det har gått over all forventing, og at folk trekker til stranden og at det er dans på kveldene. De oppfordret også østfoldingene til å dra til nettopp Larkollen denne sommeren, siden grensekontrollen hadde gjort det så vanskelig å feriere i Sverige.

1947«Det blir Larkoll-uke igjen.» (fra Moss Avis, 09.07.1947). Krigen var over og man ønsket igjen å fortsette tradisjonen med Larkolluka. Det var noen færre båter med i regattaen enn det som var vanlig før krigen, men stort sett var det godt oppmøte ved arrangementene. Seilas, tennis, sykling, Ping-pong, kort løp og forhindringsløp var noen av aktivitetene under Larkolluka i 1947.

1948 – Også på 40-tallet var Larkollen Vel arrangør. Og under Larkolluka i 1948 er arrangørene noe mer forberedt. Larkolluka var lagt opp som et sportstevne, med tennis, sykling, vannpolo, terrengløp, svømming, friidrett og prinsessekåring. Kåringen av årets Larkollprinsesse dette året slo alle tidligere rekorder. Det var et hav av mennesker foran verandaen til Røds Hotell. Og når prinsessens navn ble lest opp… «steg en jubel opp som aldri er hørt maken til i Larkollens historie. Prinsessen 1948 heter Birgit Gythfeld. Hun er født i Kjøbenhavn, men er norsk statsborger» ( Fra Moss Avis, 13.07.1948). Fra Røds Hotell bar det ned i en blomsterkledd bil. Før det var tidens største bilkortesje gjennom Larkollen, med musikk fra et anlegg på toppen av et lasteplan. Primus motor for de første Larkollukene, malermester Kristiansen fortalte at «dette var min største opplevelse i de 15 år jeg har hatt Larkolluka» (Fra Moss Avis, 13.07.1948).

1949 – I 1949 sier Larkollen Vel nei til å avholde aktivitetsuka. Og dette til et stort sjokk for badebyens innbyggere. Men etter bare noen få uker dukker løsningen opp i form av en ny forening. Foreningen til Larkollukens fremme skal stå for Larkolluka 1949. Larkolluka dette året varte i 14 dager og inneholdt de samme aktivitetene som tidligere. Larkolluka 1949 hadde en vellykket åpning med flaggheising ved hytter og hus.  Tennisturneringen hadde samlet helle 70 deltagere og det hele tok form som en eliteturnering. Antall deltagere gjorde at det ikke var tilstrekkelig med baner, noe som gjorde at fru Tollefsrød stilte sin bane på Tollefsrød til disposisjon og herr Bjerregaard gjorde det samme med sin bane på Botner. Dette året var det ikke en komite som skulle avgjøre hvem som ble årets Larkollprinsesse, men publikum i haven på Støtvig Hotell. Haven på Støtvig var fylt til randen og valget sto mellom, Ellen Tranaas og Beate Østberg. Etter håndsopprekning var det Beate som vant.

Larkollprinsessene på 40-tallet

  • 1940: Wenche Stenersen
  • 1941-1945: Avlyst pga. krigen
  • 1946: Ingen Larkolluke dette året
  • 1947: Aud Corneliussen
  • 1948: Birgite Gytfeldt
  • 1949: Beate Østberg

Prolog for Larkollprinsessa fra 1940

Rolf Stenersen var en norsk finansmann, idrettsmann, forfatter og kunstsamler. Han hadde en sommervilla på Stangerholmen i Larkollen. Rolf Stenersen tilbrakte mange somre på landstedet sitt på Larkollen. I 1940 var han medlem av komiteen som valgte årets Larkollprinsesse. Wenche Stenersen ble Larkollprinsesse i 1940, i den forbindelse skrev Rolf en prolog til anledningen. Prologen beskriver at det var vanskelig å få tak i appelsiner på grunn av krigen, men kåringen ble holdt likevel.

Igjen er vi samlet til fest på Rød

Larkollprinsessen skal kåres og ordren og lød

Til prinsesse skal velges den ungjente sprød

Som kjekkest og friskest og full av den glød

Som får unge og gamle til å blusse og smile

Kort sagt tenne litt uro i sommerens hvile

Det var ikke lett. Det var selts ikke få

Vi mer enn gjerne tittett litt på

ja alle er sikkert litt spendte nå

Er fet hun? Erdet hun? Vent litt, så, så

Komiteen må først begrunne sitt funn

Først etter det kommer avsløringens stunn

Om det var ening Ingen Mae west

Opriktig talt så synes vi Venus fra Milo

Er for bre bak og har for mange kilo.

Men lille Joan Craford satt høit til hest

Og Hedda Beer skaper glede og fest

Og Eggers vevre Rigmor

Er det nok mange som tror

Nå kommer det – her har dere komiteens ord

Larkollprinsesens sølvblanke lenke

For nitten før ble gitt lille Wenche

Wenche Stenersen

Til lykke med tittelen da Wenche mot

Og nå ett tre ganger tre fra liten og stor

Hipp-Hipp

Til terner vi denne gang valgt blant dem

Som allerhelst selv ga prinsessen en klem.

Og likner de ikke på terner små

Så må vi sannelig huske litt på

I år er det ikke appelsiner å få

Så strømlinjeformen er uteblitt nå

Men ellers er gutta selts ikke stygge

Pass på småpike! Ingen er trygge!

 

Fra biografien til Rolf Stenersen

Artikkel fra 1949